Jill Walker gjør seg noen tanker om fotografering med digitalkamera. Hun beskriver på en enkel måte at det er vaskelig å ta gode bilder, uansett om kameraet er digitalt eller analogt, dyrt eller billig:
the images I capture contradict my eyes
I kommentarene beskriver Jill det som gjør mange digitalkamera til et interaktivt verktøy, hvor interaktiviteten gjør det fotografiapparatet mer anvendelig for folk flest:
The digital camera tells you straight away that you got it wrong.
Dette er et interessant fenomen. En ting er at et digitalkamera gir deg null kostnad for framkalling. I det minste føles det slik fram til du får behov for Photoshop, en digital tegneplate og et par plug-ins. Har du et kamera med LCD-vindu kan du umiddelbart slette bomskuddene.
Dessverre er LCD-vinduene ofte små, og du risikerer å slette bilder som kan bli gode etter litt enkel photoshopping. Et eksempel er bildet under som ikke ser særlig bra ut i ubehandlet form. En annen ulempe er at mange veldig uskarpe bilder ser helt ok ut i LCD-vinduet. Dermed risikerer du å slette feil bilder.
Statistisk sett er mulighetene til stede for at det blir flere brukbare bilder som et resultat av den umiddelbare tilbakemeldingen. Estetisk sett kan det selvsagt diskuteres om det digitale bildeunivers er en forbedring fra det analoge. Etter å ha snakket med noen fotolaboratorier så ser det likevel ut til at folk bestiller flere papirkopier fra digitale bilder. Det kan jo tyde på at de er mer fornøyd med de digitale bildene.
Det er uansett et interessant prosjekt å følge utviklingen av bildespråket til den store flokk amatørfotografer etter hvert som de blir digitale. Like interessant som det er å følge med på hvordan de bruker bildene i den digitale offentligheten.
