Tregbånd

Dette ordet bare ventet på å komme inn i språket: Tregbånd. Etter Dagbladets definisjon er det fast til­knytning til Inter­nettet med moderat bånd­bredde. Dette er en tjeneste som er brukbar for det store fler­tallet så lenge til­budet av tjenester som krever bred­bånd er mini­malt. Fast til­knytning med kapasitet som til­svarer litt over 2 ganger ISDN er godt nok for en verden uten musikk og video.

For operatørene er antagelig denne typen abon­nement et alternativ til abon­ne­ment med begrensning på overført data­mengde eller pris knyttet til faktisk over­ført data­mengde. Det er ikke noe fram­tids­rettet alternativ, men etter­som teknologien som brukes til å levere tjenesten er vanlig ADSL er det rom for opp­grad­ering av kapasitet uten at det med­fører de store invest­erings­kostnadene.

Dagbladet må dessverre fortelle at det ikke er sannsynlig at vi får rimelig tregbånds­tilbud i Norge. Årsaken er at Telenor leverer linjene og de har en pris­modell som ikke gjør at treg­bånd er lønnsomt.

Det er sikkert Telenor fornøyd med ettersom de allerede har etablert en abon­nements­type med begrensning på overført data­mengde. Med tanke på en gradvis utvikling av bred­bånds­tjenester er dette en bedre modell etter­som abon­nentene kan prøve tjenestene etter hvert som de kommer. For Telenor er det også en stor fordel at begrens­ningen på overført data­mengde ikke gjelder for Telenors egne innholds­tjenester. Når abon­nentene har brukt opp kvoten på bred­bånds­tilgang fra andre leverandører er det fram­deles full fart på tjenestene fra Telenor.

Dermed er det lite sannsynlig at Telenor følger treg­bånds­trenden. På den annen side kan det jo tenkes at fram­veksten av treg­bånd i andre land fører med seg utvikling av alternativ aksess­teknologi som kan bidra til å skape litt sunn konkurranse. Kombinasjonen treg­bånd og trådløs aksess er nærliggende.