Boxes and Arrows har en interessant artikkel av Alex Wright om belgiske Paul Otlet som er en av informasjonsarkitekturens forfedre. Otlet bør være et kjent navn for dem som kjenner Universal Decimal Classification (UDC), men artikkelen til Alex Wright ser på en del av Otlets arbeid som er forbløffende framsynt sett fra verdensveven.
Otlet så for seg en maskin hvor brukere kunne søke etter, lese og skrive informasjon. Det var en mekanisk innretning hvor alt ble lagret på indekskort som var lenket sammen i en logisk struktur. Visjonen var å knytte sammen alle bøker til én universal bok. Dette beskrev han i 1934.
Maskinen var mekanisk, men for at flest mulig skulle få tilgang til informasjonen beskrev Otlet et system hvor brukere kunne knyttes opp mot maskinen via telefon. Skriftlig informasjon kunne overføres til et skjermbilde, og skjermbildet kunne deles opp i flere felt dersom brukeren ønsket å sammenstille informasjon fra flere dokumenter.
Otlet stoppet ikke med tekst. Brukerterminalene han beskrev hadde høytaler som kunne brukes dersom det var knyttet lydopptak til teksten, og han så også for seg at filmklipp skulle bli en del av systemet ettersom lydopptak og film kunne erstatte boken. Han beskrev en datamaskin, multimedia, hypertekst og en forløper til verdensveven i 1934, lenge før Vannevar Bush publiserte ideen om sin Memex. (Når jeg skriver lenge før er det viktig å nevne at Bush arbeidet med denne idéen før han ble opptatt med andre ting under andre verdenskrig.) Nå hadde andre foreslått telefonisk kunnskapsverk tidligere, men Otlet satte informasjonen i system.
Otlets datamaskin var ikke ren teori. Sammen med Henri La Fontaine skapte han Mundaneum som etter hvert fikk 12 millioner dokumenter og indekskort. Her kunne brukere, mot betaling, stille spørsmål per brevpost. Tjenesten fikk mer enn 1500 spørsmål på ett år.
(Fra Boxes and Arrows via Smart Mobs)
