Noen ganger kommer det historier om patenter og krav knyttet til patentrettigheter som gir grunn til å undre seg over hva som egentlig kan patenteres. Både The Register og News.com omtaler US Patent 6,671,714 – Method, apparatus and business system for online communications with online and offline recipients som ble gitt i helt på tampen av 2003. Det er et patent som bør være en tankevekker, om det da egentlig er et gyldig patent.
Veldig forenklet går patentet ut på å tilordne både e-postadresser og URLer til brukere ved å følge et system hvor e-postadressen navn@domene.toppdomene gir URL med maskinnavn navn.domene.toppdomene.
For å ta patentkrav nr. 1 på engelsk:
1. A method for assigning URL’s and e-mail addresses to members of a group comprising the steps of:
- assigning each member of said group a URL of the form “name.subdomain.domain”; and
- assigning each member of said group an e-mail address of the form “name@subdomain.domain;”
wherein the “name” portion of said URL and said e-mail address is the same and unique for each particular one of said members such that an only difference between said URL and said e-mail address for said member is that in said URL the “@” symbol of the e-mail address is replaced with a “.” and wherein said “subdomain” portion of said URL and said e-mail address is the same for all members of said group.
En ting at dette opplegget er så enkelt at man kan undre seg over hvor lave krav det egentlig settes til oppfinnelseshøyde i USA. Det som er litt verre er at dette systemet virker kjent.
Hvor kjent? Det tør jeg ikke mene noe om, men i forhold til Internettet er det i alle fall gammelt. Å erstatte @ med en . er en notasjon for e-postadresser som er brukt i SOA-feltet i DNS, og beskrevet i RFC 883 (som ble publisert i 1983). Se selv på side 45. (Om noen mener at forklaringen er i minste laget så kommer det kanskje bedre fram i RFC 1034 og 1035.)
Nå vil noen sikkert si at 1983 var før Web og URLer. Likevel, det er ikke til å komme fra at idéen med å skrive en e-postadresse som et maskinnavn er publisert og brukt lange før søknaden på det nevnte patentet ble levert inn i 1999. Jeg lurer litt på hvilke krav patentmyndighetene i USA egentlig stiller til oppfinnelseshøyde.
Jeg er helt enig i spørsmålstegnet du stiller, Håkon. Men så vidt jeg vet, stiller patentmyndighetene i USA tilnærmet lik ingen krav til oppfinnsomhet eller gyldighet i patentkravene de mottar, og godkjenner det meste av idioti som kommer inn.
Taktikken tror jeg går ut på at patentet ansees som gyldig helt til det er blitt prøvd og eventuelt ugyldiggjort i en rettssal, akkurat slik som lover prøves ut landet. Rettssalene skal brukes som et tilsynsapparat for snart alle bransjer og domener, og blir nedlesset av stadig mer trivielle og latterlige tvister.
Det er rett og slett latterlig. Hva skal USA egentlig med patentmyndigheter? Så mye Bush ønsker å privatisere og effektivisere staten, bør jo en så unyttig og bortkastet myndighet nedlegges ASAP.