Noen ganger får jeg så gode tilbud at det nesten ikke går an å si nei. Denne gangen var det en selger fra Telenor som ringte for å selge bredbånd og tilbød meg 20-30 ganger raskere forbindelse enn det jeg hadde nå. Prisen var ikke så aller verst heller, men dessverre var det for godt til å være sant.
Jeg skulle selvsagt tatt selgeren på ordet, men nerden i meg var for nysgjerrig og bare måtte høre når Telenor hadde startet å selge 25 Mbit/s ADSL. Vel, det hadde de ikke. Selgeren trodde bare ikke at noen av dem han ringte til hadde noe annet enn oppringt Internett. Jeg har beholdt dét abonnementet som en reserveløsning, og kjekt og ha når jeg er ute på tur.
Jeg skal ikke klage på pågangsmotet til selgeren. Han forsøkte umiddelbart å selge meg samme båndbredde jeg har i dag, og jeg skulle bare betale litt mer enn det jeg betaler nå. — Vel, jeg tror tror ikke det betyr at jeg får mer igjen for pengene mine.
Nå kan det være interessant å høre på at selgere forklarer hvorfor jeg skal bruke mer penger på noe, men alt med måte. Jeg forklarte i stedet hvorfor jeg ikke var interessert. Telenor har nemlig satt opp nettet sitt på en måte som i mange tilfeller tvinger meg til å bruke proxy. I enkelte av disse tilfellene fører det til at trafikken blir omdirigert til feil maskiner, og i andre situasjoner oppstar det andre typer feil. Da Telenor mente at dette var mitt og mine kunders problem, og aldeles ikke deres problem, så var det ikke noe vanskelig valg å bytte leverandør.
Dermed var det litt komisk å bli utsatt for et forsøk på friste meg til å bytte tilbake med et dyrere tilbud enn det jeg har i dag. Jeg lurer på hva neste utspill blir.
