Det interaktive publikum

Det er snakket og skrevet mye om interaktive medier. Med jevne mellomrom får vi høre om mulighetene med fram­tidens interaktive kring­kasting og andre digitale masse­medier, for ikke å snakke om interaktive bøker og interaktiv film.

Fokus er først og fremst på mediet, og for­vent­ningene er rettet mot hva slags innhold vi vil få tilgang til i framtiden.

Det er en spennende diskusjon, men jeg er like interessert i å se på hvordan aktørene i medie­bransjen vil utnytte et interaktivt publikum. Mulighetene er store.

Når det gjelder innhold som virkelig utnytter de interaktive medienes mulig­heter så antar jeg at reklame­bransjen vil ha en ledende posisjon. Et eksempel er film og fjernsyn. Den klassiske reklame­filmen er relativt kort og produ­sentene er ofte ressurs­sterke. Interaktive reklame­filmer er et helt annet prosjekt enn å lage en interaktiv spillefilm.

Når vi ser på de interaktive formatene fra reklame­bransjens side så blir idéen med det interaktive publikum langt tydeligere. Det bud­skapets av­sender ønsker er å påvirke publikums adferd. Er det noen som er tjent med et interaktivt publikum så er det vel de som tilbyr all verdens produkter og tjenester gjennom reklame.

Annonsører vil påvirke publikum til å kjøpe produkter og tjenester. Kring­kastere vil påvirke publikum til å ikke skifte kanal i tillegg til det er fint når publikum sender dyre tekst­meldinger til redaksjonene. Kringkasterne vil også bruke de mulighetene teknologien gir dem til å til­rette­legge nyttig informasjon for annonsører.

Teknologien som gir publikum tilgang til interaktive tjenester og innhold kan også gi leverandørene tilgang til et interaktivt publikum.

For nyhetsmediene betyr et interaktivt publikum en anledning til å skjerpe nyhets­bered­skapen. Redaksjonene oppfordrer publikum til å ta bilder av nyhets­aktuelle hendelser og bruke MMS for å sende tips. I tillegg til muligheten for bilder får redaksjonen også telefon­nummeret til et øyen­vitne som kan inter­vjues og som kanskje vil låne bort mobilen sin som mikrofon slik at journalister kan intervjue andre som er på stedet. Lokke­middelet er belønning i form av penger dersom stoffet blir brukt.

VG satser friskt. Utviklingen vekker en viss skepsis, også innad i bransjen. Jeg så for meg denne utviklingen for en god stund siden, men jeg tviler på at utviklingen lar seg stoppe.

Det interaktive publikum sender ikke bare inn tips som redaksjonen kan reagere på ved å sette journalister på saken. Publikum blir leverandører av råmateriale og de er aktive hjelpere for en profesjonell redaksjon. Det vi får håpe på er at disse redaksjonene vil sile informasjonen de får på en anstendig måte og utvise stor forsiktighet dersom de sender amatører inn i begivenhetene med mobil­telefonen på strak arm.

Dette innlegget ble publisert i Medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

Gravatar
WordPress.com-logo

Please log in to WordPress.com to post a comment to your blog.

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s