Mobil på brystet, svett i pannen, skjerm på begge armer…
(Bilde fra Vodafones presentasjon)
Vodafone har lagt ut noen framtidsfortellinger på nett. Artig laget, men de inneholder ikke noen teknologiske sjokk. Vodafone viser fram en liten mobiltelefon som ikke lenger ser ut som en telefon, ymse anvendelser av elektronisk papir, og et par utgaver av en armbåndsskjerm. Utgaven som er avbildet over er i største laget etter min smak. Jeg kan liksom ikke fri meg fra synet av en ivrig mobilbruker med armen i fatle og senskader etter for stor armbåndskjerm.
Det hyggelige er at mobilbransjen i økende grad begynner å se for seg at brukerne ikke vil gå rundt og klemme mobiltelefonene mot ansiktet som en annen sutteklut eller teddybjørn.
Det svake punktet med disse framtidsfortellingene er at de er litt for positive, og personene er påfallende motiverte. Når vi ser en person sitte hjemme og lese på elektronisk papir får hun en melding om å bli med vennene ut på byen. Greit nok, men hvorfor ser vi ikke samme personen som danser tett med drømmeprinsen i det armbåndsskjermen begynner å mase med venner som mener andre ting er mer spennende?
Interessant. Jeg synes det bør være unødvendig å ha større dingser enn armbåndsur, jeg. Så kan man heller projisere bilde på større flater (eller helst i lufta, slik som i Sci-Fi-filmer), overføre signaler trådløst (dette kan man allerede) osv.
Alt man trenger bør egentlig ligge i armbåndsuret. Det har man jo på hånda allikevel. Hvorfor ikke fylle det med diverse nyttige funksjoner? Men når jeg tenker meg om, er egentlig armbåndsuret litt teit å bruke til slike ting. Det er jo så håpløst plassert. Man får liksom bare brukt den ene hånda til å knotte med, noe mobiltelefonen har vist oss at ikke er nok. Med mindre man kan styre dingsen vha tanke eller tale, må man kunne bruke begge hender til å styre den.
Til det siste avsnittet ditt: Dette har jeg lest noe om. Noen smartinger holder på å utvikle en teknologi som skal «skjønne» hva slags humør eieren av en dings er i, slik at dingsen selv kan sette seg i den modus som passer eieren. Jeg tror jeg leste om dette på IT-avisen, men kan ikke finne noenting om dette for øyeblunket. Jeg kommer tilbake med URL hvis jeg finner en.
Du kan stoppe å lete i norske nettaviser Asbjørn, søk heller etter “Affective Computing”. For den vestlige verden er mekka for dette ormådet Media Lab på MIT: http://affect.media.mit.edu/
Okai. Men jeg mener bestemt at det var en morsom artikkel om dette på en norsk nettavis, altså. Men da vet du i hvert fall hva det er snakk om, og en skulle tro at dette løste «nå er jeg opptatt»-problemet du nevner i siste avsnitt(?).