Da Engadget fortalte om at noen hadde laget nettstedet Bluetooth Against Bush som oppfordrer folk til å bruke bluetooth til å formidle sin syn på USAs president Bush var det ikke mer enn et pussig lite blipp på teknologikultur-radaren, men ikke interessant nok til å fortelle videre. Det har eieren av varemerket Bluetooth sørget for å gjøre noe med.
Nettstedet som forteller hvordan man kan bruke bluetooth for å komme med et lite politisk pip har fått brev om at de må slutte å bruke betegnelsen bluetooth. Det er interessant ettersom det nettstedet formidler er en måte å bruke bluetooth på, men jeg har en mistanke om at det er bruken av ordet bluetooth i slagordet og ikke selve nettstedet eller kampanjen de reagerer på. Siden initiativtakere ikke har publisert selve brevet så er det vanskelig å gjøre det til noe mer enn gjetting.
Dermed virker det ikke som noe mer enn en klassisk problemstilling om utvanning av varemerker. Den som eier varemerket vil gjerne at folk har det i hodet hele tiden, men samtidig er det ikke ønskelig at varemerket blir et vanlig ord.
Det som har vært den mest interessante kommentaren i denne saken er Joi Itos henvisning til en iøynefallende blåsveis. Dette minner meg på noen tanker jeg har gjort meg om virksomheter som får folk til å tatovere seg med en logo eller varemerke. Har de vurdert hva slags effekt det vil ha dersom en etterlysning av en kriminell inneholder denne tatoveringen som særlig kjennetegn?
(via joi ito)
