Vi har allerede hatt et par runder med offentlig debatt om massemedienes bruk av MMS-tips fa publikum med kameratelefon. Jeg har forsøkt å se inn i framtiden og gjette på hva det neste trinnet i utviklingen blir. Min påstand er at MMS-tipsing vil føre til at redaktører eller journalister ringer tilbake til MMS-tipserne.
Når tipserne blir kontaktet kan mye skje. Det er kanskje ikke så oppsiktsvekkende om de blir intervjuet som øyenvitner, men hva om de blir spurt om de kan ta flere bilder? For eksempel gå litt nærmere det som skjer. Kanskje tipseren kan holde fram telefonen i håp om at den fanger opp lyden fra begivenheten? En ivrig tipser er sikkert med på å låne bort telefonen slik at også andre kan bli intervjuet. Det store spørsmålet er om redaktører og journalister kan bli så ivrige i jakten på nyheter at de spør om denne formen for hjelp.
Tipseren blir fotograf, mikrofonstativ og kanskje litt journalist. På et eller annet tidspunkt går det sikkert så galt at en overivrig tipser blir sin egen nyhet.
I den japanske avisen Daily Yomiuri bringer Jogn Jerney tankerekken videre til en grei konklusjon:
In one sense, moblogs are kind of like the ultimate reality program.
Nå sier dette utsagnet mer om hvor kjedelig fjernsyn har blitt enn hva man faktisk kan få ut av god moblogging. Det som er litt urovekkende er tanken på et stort antall mennesker som plutselig løper rundt med en idé om at kameramobilen deres skal gjøre dem til kjendiser.
