Innflytelse på blogger og bloggers innflytelse

Massemediene skriver en del om blogger for tiden. Det er flere tema som diskuteres. Debatten om blogging og journalistikk har jeg så vidt nevnt før og lar det temaet ligge. Et annet tema er blog­genes inn­flytelse. Kan de tradisjonelle masse­mediene kan utnytte blog­genes markeds­førings­potensial? Dette er et interessant spørsmål innen kom­munikasjons- og medie­teori. Hvilken inn­flytelse har blogger på publikum og hvilken inn­flytelse har blogger på tradisjonelle medier?

I en artikkel i Online Journalism Review (OJR) skriver Mark Glaser at tradisjonelle medie­bedrifter har inn­sett at en lenke fra en grepa blogger medfører flere besøkende og mer snakk om saken.

After years of deep-linking legal debates and arguments about whether bloggers are journalists, some mainstream media outlets are starting to realize a link from a prominent blogger can bring traffic and buzz.

Økt trafikk for nettstedene til de tradisjonelle mediene er positivt, men det er i ut­gangs­punktet blog­gerne som velger hvilke medie­saker de vil skrive om. Til en viss grad kan kom­munikasjonen mellom de tradisjonelle masse­mediene og publikum beskrives som en totrinns­modell hvor bloggere har rollen som opinions­ledere, men i blog­gosfæren blir også kom­munikasjonen mellom blog­gerne synlig. Bloggerne danner et sosialt nett­verk som bearbeider saker fra masse­mediene, og i blog­gene er publikum vel­kom­men til å delta i diskusjonen.

I papirutgaven av Dagens Næringsliv 7. august 2004 skriver Tellef Øgrim i kommentaren Rom for peking at et er mange som er tilbake­holdne med å bruke pekere i artikkel­tekster på Internettet.

En rask og tilfeldig test av noen artikler på tone­angivende norske web­steder fredag morgen viste at fra tekstene nesten ute­ble. Visst pekes det i fullt monn fra andre steder på sidene (men, av hensyn til annonse­inn­tektene pekes det mest til egne dokumenter).

Øgrims tilfeldige utvalg av toneangivende norske nettsteder var Dagbladet, NRK og VG. For publikum er slike nett­aviser blind­veier på webben, og når avisene samtidig har en tradisjon for dårlige kilde­hen­visninger så er det relevant å spørre om publikum ønsker mer informasjon. Blog­gene lar sitt publikum passere til andre netts­teder, sam­men­ligner for­skjel­lige artikler om samme sak, sjekker fakta og gir kilde­hen­visninger. Blogger gir deg lenke­rik­dommen Øgrim etterlyser.

Noen av de tradisjonelle massemediene vil antagelig forsøke å få inn­flytelse på hvilke saker blog­gere om­taler. Hver kveld sender Wall Street Journal ut en e-post adressert til et utvalg blog­gere med lenke til nett­stedets gratis­artikkel. Redaktør Bill Grueskin sier til OJR at dette skaper flere besøk til nettavisen.

Grueskin says traffic generated from blogs to the free features has been «substantial» for compelling stories.

Nettavisene gir noen av bloggerne noe å skrive om, og til gjen­gjeld får nett­avisene trafikk fra disse blog­gene. Det er mulig at enkelte nett­aviser og andre aktører vil for­søke å sette dags­orden for blog­gerne ved å sende dem ut­valgte lenker, men jeg tror at mange blog­gere vil opp­fatte dette som spam der­som praksisen får særlig omfang.

En annen medieteoretisk modell som taler mot en antagelse om at blog­gerne vil være lette å lede er den som kalles uses and gratifications. Holder denne teorien stikk er ikke bloggosfæren et ekko­kammer for masse­mediene. Blog­gerne bruker masse­mediene til sitt eget formål.

Nå må det understrekes at mine referanser til kommunikasjons- og medie­teori bare er antydninger. Det er nød­vendig med nye modeller for å forstå og beskrive sam­spillet mellom masse­mediene, blog­ger og publikum. Det er også viktig å huske på at enkelte blog­gere er personer som er i medienes søke­lys og kan skape nyheter omkring sin egen person eller posisjon. Andre blog­gere kan være gravende gras­rot­journalister eller rett og slett rykte­spredere. Dagens medie­bilde er en ganske sam­men­satt mosaikk som krever ny for­ståelse av kom­munika­sjons­mekanismene.

Det er også viktig å huske på at det er en liten del av alle blogger som skriver om nyheter, politikk og andre medie­saker. For eksempel skriver mat­blogger og strikke­blogger om helt andre ting og de lenker som regel til andre typer nettsteder.

Dersom direktørblogger blir så trendy at alle direktører bare må ha det så dukker det antagelig opp en del slike som i praksis er skrevet av informasjons­med­arbeidere i direktørens navn. Er en blogg skrevet av ghostwriter egentlig en blogg?

Et annet forhold er at det formatet blogger har og teknologien i mange av publiserings­systemene for blog­ger gjør at en blogg lett kan ut­vikle seg til en vanlig nett­avis. Grensen kan være uklar, og det er nok en del faglig uenighet om hvor grensene bør trek­kes. Om ikke dét er for­vir­rende nok så kan aviser og tids­skrifter som går over ende gjen­opp­stå som blog­ger, eller rettere sagt på det spare­blus­set blogg­teknologien representerer. Et eksempel er det engelske tids­skriftet The Industry Standard som i dag publiseres med Movable Type.

Her er det behov for både forskning og fagdiskusjon.

About these ads
Dette innlegget ble publisert i Blogging, Medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s