Din tekst med andres lenker

Bransjebladet journalisten skriver at finans­magasinet Forbes.com utfordrer bransje­etikken ved å blande journalistikk og reklame. Annonsører kan kjøpe en kobling mellom et ord eller ord­sam­men­stil­ling, og et nett­sted. Hver gang ordet fore­kommer i teksten på en artikkel blir det laget en lenke til annonsørens nett­sted og lagt inn en skjult reklame­plakat som kommer til syne dersom leseren fører pekeren over reklame­lenken.

Dette aggressive forsøket på å tiltrekke seg annonsører er i første omgang et tids­begrenset eksperiment, men reaksjonene har ikke latt vente på seg. Forbes.com beskyldes for å bryte med de tradisjonelle, presse­etiske reglene om ikke å blande sammen redaksjonelt inn­hold og reklame.

Jeg mener beskyldningen er berettiget. Problemstillingen er ikke ny. Mange nett­aviser har for lengst diskutert om de skal ha lenker fra artikkel­teksten til andre nett­steder, og jeg vet at spørsmålet om slike lenker kan opp­fattes som reklame i redaksjonelt inn­hold har vært et tema i diskusjonen. Om lenkene settes inn automatisk eller manuelt er uvesentlig i denne diskusjonen.

Blogger blir også trukket inn i denne diskusjonen. Det er ikke så merkelig etter som blogger har tradisjon for å ha rikelig med lenker, men omtalen er dess­verre negativ. Til DMNews.com sier Matt McAlister fra IntelliTXT, selskapet som leverer annonse­systemet til Forbes.com, at journalistikk på nettet lider under blogger som utgir seg for nettaviser.

McAlister said the blurring of editorial and advertising was a risk for online journalism, which has struggled to be seen as legitimate as offline journalism and is suffering from Weblogs that masquerade as news sites. He can imagine situations in which reporters, resenting their words becoming ad links, would write in a certain way to avoid popular keywords.

Larry Kramer fra CBS Marketwatch vinklet det på en helt annen måte i et intervju i New York Times. Han spør om journalistene vil bruke ord som de mener vil gi større annonse­inntekter.

“Are we going to start writing stories that use words that we think will bring us more revenue?” he asked. “While I don’t think anybody is doing anything untoward now, I do think there is potential for that.”

Fra en rent forretningsmessig synsvinkel er det en og annen utfordring knyttet til dette annonse­formatet. Artikkelen i New York Times poengterer at en annonsør som har kjøpt en banner­annonse neppe blir glad for å finne at ord i artikkelen på samme side har reklame­lenker koblet til nett­stedet til en konkurrent.

Med hensyn til brukervennlighet er reklamelenkene også et problem. Lenkene har ikke noe med artikkelens kontekst å gjøre, og bryter dermed med de for­ventninger vi har til lenker i hyper­tekst. For å gjøre vondt verre så gir teknologien som er brukt redusert til­gjengelighet for brukere med særlige behov. Chris Rourke har skrevet om dette i User Vision.

Automatisk kobling mellom nøkkelord og lenker er ingen ny idé, og da Microsoft introduserte smarte lenker i Internet Explorer i 2001 ble funksjonaliteten møtt med skepsis og protester. At Microsoft droppet dette påfunnet hindrer ikke at andre fulgte opp. Vinteren 2002 introduserte Lycos News funksjonaliteten Newsmine™ Scrollovers. Nå var dette i utgangs­punktet en søke­tjeneste og ikke annonser, men omtalen i boston.internet.com påpeker at teknologien ikke var god nok.

While the new Terra Lycos feature links to reams of information, it is still formulaic. For example, popup menus for North Carolina and North Korea, are identical, giving several options including ” b&bs and inns.”

Det er sikkert ikke siste gang spørsmålet om at en aktør lager lenker i en annen aktørs tekst kommer opp. I utgangs­punktet er det helt uproblematisk at en bruker gjør notater ved å legge sine egne lenker i en annens tekst. Jeg kan heller ikke se noe galt i om en gruppe brukere utveksler slike lenker. Likevel fører disse lenkene til at det originale verket er endret, og det reiser både etiske og opp­havs­rettslige spørsmål.

For å komme med et relevant eksempel for blogger så kan du tenke deg at et nettsted legger ut artikler hentet fra en eller flere RSS-kanaler, og at den som driver dette nettstedet legger til en del av sine egne lenker i din tekst. Er dette greit for deg? Sett at samme nettsted også tar bort eller endrer en del av dine lenker. Er også dette greit for deg, eller er dette ditt innhold på ville veier?

Dette innlegget ble publisert i Medier. Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s