I etterkant av at Espen Andersen ba om kommentarer til et IT-politisk innspill kom en debatt om Microsofts dominerende markedsposisjon. Det er ikke akseptabelt at offentlige etater krever at publikum har programvare fra én enkelt leverandør for å få tilgang til informasjon og tjenester.
I Espens blogg har diskusjonen fortsatt rundt temaet marked og konkurranse. Jeg har lyst til å ta opp et avgrenset spørsmål som dreier seg om administrasjon av teknologiske løsninger, og veivalg som gjøres i anskaffelsesprosessen. Etter min mening får Microsoft av og til litt for mye av skylden for tingenes tilstand.
I noen tilfeller er det kunde eller tjenestetilbyder som gjør et bevisst valg som begrenser tilgjengeligheten til informasjon og tjenester. Et eksempel på dette er Kredittilsynets e-rapportering. Denne krever Postens elektroniske ID som kun virker med Microsoft Internet Explorer (og kanskje noen eldre versjoner av Opera). Posten gir kun brukerstøtte til brukere med Internet Explorer. Dette er et økonomisk begrunnet valg Posten gjorde da tjenesten ble utviklet og ingen teknologisk begrensning.
At nettstedet til Kystverket bare virker i nettleseren til Microsoft er antagelig ikke et bevisst valg. Det er sannsynligvis resultatet av mangelfull kravspesifikasjon eller testing. Leverandør og kunde har bare foretatt en enkel testing med Microsofts nettleser. Resultatet er utilsiktet Microsoft-avhengighet.
Når brukere og journaliser kommer med påstander om at nettstedet ditt er Microsoft-avhengig er det derfor en god idé å starte med å sjekke denne påstanden ved å teste nettstedet systematisk. Det kan hende at problemet ikke sitter så dypt at systemet må designes på nytt. Er du heldig er feilene lette å rette.
“Det er sannsynligvis resultatet av mangelfull kravspesifikasjon eller testing. Leverandør og kunde har bare foretatt en enkel testing med Microsofts nettleser.”
Tjatja. Forstår jeg deg rett har du ingen sikker informasjon om hvordan Kystverkets nettsted ble utviklet, og følgelig beviser eksemplet ditt verken det ene eller det andre. Hadde vært veldig kjekt med noen _ekte_ eksempler på den påståtte utilsiktede avhengigheten.
På sett og vis har du rett, med et lite forbehold om hvor du legger lista for “ingen”. Det lille problemet med “ekte” eksempler er at de forsvinner. Dette gjelder også kystverket.no (så mye var altså “ingen” verd). Det var uansett ikke min intensjon å gi noe inntrykk av at jeg har sikker informasjon om hva som faktisk skjedde i utviklingen av det aktuelle nettstedet.
Fordi et av de områdene jeg tilbyr konsulentbistand og rådgivning på er denne typen problemstillinger så er jeg litt forsiktig med å grave fram ekte og veldokumenterte eksempler. Jeg har noen slike liggende i skrivebordskuffen, men de forblir anonyme.