Forførende og fengslende

Et av de mest interessante fagene som har dukket opp på mitt område de siste årene har fått den engelske betegnelsen Captology. Det er et akronym for computers as persuasive technology. Sagt på en enkel måte dreier det seg om hvordan informasjons­teknologi kan brukes til å over­tale (eller over­bevise) deg og påvirke dine valg eller endre dine holdninger og ditt atferds­mønster.

For en del år siden arbeidet jeg mye med beslutningsstøtte- og ekspert­system. Jeg fore­trekker det første ordet ettersom det formidler fore­stillingen om at informasjons­teknologien bare hjelper oss med å ta beslutninger. Når vi bruker ordet ekspert­system så gir det et inn­trykk av at det er data­maskinen som tar beslutningen.

Problemet jeg har med ordet ekspertsystem er ikke at en data­maskin kan inne­holde store kunn­skaper og at svært avanserte problem­løsnings­prosesser kan uttrykkes som et data­maskin­program, men at en beslutning som regel krever at noen står som ansvarlig for den.

Jeg mener derfor at beslutningsstøttesystemer må utformes på en måte som gir brukeren at det er hun som tar beslutningen, ikke data­maskinen.

I faget captology blir det hele snudd opp ned. Formålet er at det er data­maskinen som skal påvirke oss, og det kan gjøres uten at vi merker at det skjer. Faget fokuserer på grense­snittet mellom menneske og maskin, men det er påvirkning av brukeren som er hovedsaken.

Teknologien kan anvendes med brukerens samtykke. Mange ønsker å slutte å røyke eller å slanke seg uten at de nød­vendig­vis bryr seg med hvordan det skjer. Teknologien kan også anvendes uten at brukeren vet det. Et nær­liggende eksempel er markeds­føring og salg. Captology kan bidra til å lage bedre nett­butikker.

BJ Fogg underviser i faget på Stanford og spurte studentene sine om hvilke strategier de mente var mest virknings­fulle. Strategien som kom ut med flest stemmer var å gjøre det enkelt for brukeren å nå målet.

For en nettbutikk er dette å gjøre det så enkelt som mulig for brukeren å gjennom­føre et kjøp. Det høres ut som en selv­følge, men det er dess­verre rikelig med eksempler på nett­butikker hvor det kan være ganske vanskelig gjennom­føre et kjøp.

Vær oppmerksom på at dette ikke er det samme som å lage tilgjengelige og bruker­vennlige systemer. Da ser vi på helheten, men her er det snakk om å fokusere på akkurat den handlingen vi ønsker at brukeren skal utføre.

En av strategiene Fogg presenterer i kurset er å framstille data­maskinen som ekspert. Det er akkurat derfor jeg ikke liker begrepet ekspert­system, og jeg er ikke særlig begeistret for at denne strategien blir brukt for å la data­maskiner påvirke oss. Jeg mistenker dette å være en forestilling om at data­maskinen bruker matematiske beregninger, og så for­veksles dette med pålitelig vitenskap.

Fogg og jeg har samme favorittstrategi: Strukturer brukerens atferd, eller skap er ritual. For å sette det på spissen: Vær vanedannende! Denne strategien har flere formål. Den gjør det lettere å huske. Har du skapt et ritual har du fått plass i brukerens under­bevissthet. Strategien kan også være en videre­føring av det å gjøre det enkelt for brukeren å nå målet. Et ritual kan også gi et inn­trykk av sikker­het og pålitelig­het, men det kan også skape en følelse av frykt.

Fogg bruker sikkerhetskontrollen på flyplasser som et eksempel. Han påpeker at den ikke nød­vendig­vis bidrar til å ta terrorister, men mener at ritualet er utformet for at vi skal føle oss tryggere. På dette punktet er jeg uenig med Fogg. Det kan like gjerne argumenteres for at sikkerhets­kontrollen bidrar til å skape eller opp­rett­holde terror­frykt. Vær opp­merk­som på at begge påstander kan være korrekte. Det er selvsagt mulig at et system har en effekt som er noe helt annet enn det som var hen­sikten med utformingen av systemet.