Aftenposten kan fortelle at barneskolene i Oslo ikke bruker et nettfilter de har fått i gave. Det høres fornuftig ut. Jeg er på ingen måte motstander av å bruke nettfilter, men det betyr ikke at alle løsninger er bedre enn å ikke bruke noe filter i det hele tatt.
Løsningen skolene i Oslo har fått i gave baserer seg på det som gjerne kalles en hviteliste. Det betyr at ingen nettsted slipper gjennom før det er godkjent. Dette er den mest restriktive typen filter, og kan nok være en hensiktsmessig løsning for foreldre eller andre voksne som i hovedsak surfer sammen med barna. Da åpner man for at barna på egen hånd kan returnere til nettstedene uten så strengt tilsyn.
Det er mulig at dette er en grei løsning for de yngste klassetrinnene i skolen, men forhåndsgodkjenning blir raskt båre for restriktivt og for arbeidskrevende å administrere. Det er viktig å huske på at nettsted ikke bare endrer innhold over tid, de kan også endre karakter av typen innhold. Et annet problem er at domenenavn kan skifte eiere, og i den forbindelse kan et nettsted slutte å være barnevennlig fra den ene dagen til den neste.
Jeg vil tro det er hensiktsmessig å basere seg på andre kriterier enn kun anskaffelsespris når en skole eller bedrift skal investere i nettfilter eller annen form for beskyttelse mot uønsket innhold.
