Jeg har lurt litt på hvor nyttig en WLAN-detektor i nøkkelringformat egentlig er, men etter at jeg to ganger på kort tid har måttet balansere en oppslått laptop rundt omkring for å finne nett så fant jeg ut at det uansett er en billig forsikring mot kostbare uhell.
Som elektronisk ønskekvist er den også veldig nyttig når basestasjoner skal plasseres eller flyttes, og den er ganske kjekk å ha på kaféer også. Er det ikke noe signal så er det liten vits i å spørre betjeningen om de har Internett. Den forteller ikke om nettet er kryptert eller på annen måte har tilgangskontroll, men den som trenger full informasjon i lommeformat får heller bruke en PDA.
Det eneste jeg savner er at utvalget hadde vært litt større i norske butikker. Av en eller annen grunn har svært mange amerikanske nettbutikker sluttet å sende elektronikk ut av landet. Det er litt irriterende når enkelte norske importører kan være særdeles trege.
Slike WLAN-detektorer er også fine hjelpemidler for å oppdage om noen har satt opp “rouge access points” uten lov. På et seminar jeg var på ble det sagt av representanter fra amerikanske bedrifter at de utstyrer sine internpost-ansatte med slike detektorer og ber de sjekke langs postruten sin med regelmessige mellomrom.
Fordelen med en slik fremgangsmåte er at de som har satt opp ulovlige aksesspunkter kan rekke å koble de ned når de ser en fra IT-avdelingen dukker opp med laptop i hånda og sure miner, mens de neppe mistenker Bjarne på posten som uansett går forbi hver dag.