Dette er restene av et forsøk på å blogge fra et tog i fart, men overskriften må nok leses ironisk og på svensk. Jeg har nettopp vært innom en konferanse i Sverige og det passet veldig bra å ta toget. Rutetidene passet som hånd i hanske med tidsskjemaet for konferansen, og det går som regel greit å jobbe på toget. Sånn sett gikk turen greit, men det var vel det eneste som gikk greit.
En av de andre foredragsholderne på konferansen kom inn på alle problemene med nettaksess fra tog og mente at i praksis virket det ikke. Siden jeg reiste med Linx som har WLAN i vognene så falt jeg for fristelsen til å kjøpe nettaksess på veien tilbake. Ettersom jeg ikke fikk blogget fra selve togturen så er det vel enkelt å gjette hva resultatet av mitt lille forsøk var.
Vel, etter en del heft og plunder fikk jeg koblet meg opp. Hastigheten var heller ikke til å skryte av, men jeg fikk da lest en del e-post og gjort unna noen småting som er viktigere enn blogging. Det var langt fra stabilt, og så sluttet det å virke i det hele tatt før jeg fikk blogget det aller minste underveis. Jeg har en mistanke om årsaken var at aksesskoden min var utløpt på tid. Det var nemlig rabatt på aksessen. Det som tidligere var prisen for en time skulle nå vare turen ut. Det varte omtrent en time.
Et tilbud som ikke stemmer er helt i tråd med resten av togopplevelsen. Som de fleste reiser startet den med bestilling av billetter. Siden jeg sjekket togtidene på nettet så forsøkte jeg også å kjøpe billetter på nettet. Det gikk dårlig. Av en eller annen grunn tilbyr Linx kun billetter gjennom nettbutikken til SJ, og dersom du ikke har mulighet til å hente billettene på et svensk billettkontor må du be om å få billetter per brevpost.
Siden nettstedet til Linx også hadde et norsk telefonnummer for bestilling av billetter prøvde jeg dette. Nå gikk det bedre, selv om jeg ikke kunne bestille billetter videre med lokaltog i Sverige. Det som virket som et plaster på såret var at prisen som ble oppgitt var lavere enn i nettbutikken til SJ. Litt lavere enn valutakurs og et heftig ekspedisjonsgebyr hos SJ skulle tilsi. Billettene kunne jeg hente på et av NSBs salgssteder.
Da jeg gikk på toget i Oslo tenkte jeg at dette ble siste tur med Linx før selskapet legges ned. Det er nok en årsak til det, for vognen var nesten tom. Derfor var det nokså absurd at vi var to som hadde fått samme plassen. Vi var begge hjertens enige om at nettsidene og billettsalget til Linx ikke var lett å finne ut av. Jeg var ikke like blid og høflig da jeg fant ut at kortet mitt var belastet to ganger som det samme billettkjøpet. Det kunne selvsagt forklart at sitteplassen var solgt to ganger, men jeg er nokså sikker på at det ikke var meg selv jeg møtte på toget. Siden jeg skal føre regnskap mangler jeg også kvittering for moroa.
Da jeg tok kontakt for å få rettet på feilen så var det plutselig veldig vanskelig å rette opp problemet. Det blir spennende å se hvor lenge de problemene varer. (Det lover selvsagt dårlig når stavekontrollen til Microsoft Word foreslår at ordet togturen skal skreves torturen.)
Jeg har hatt noe av den samme opplevelsen: Skulle til Göteborg for noen år siden, opp og ned samme dag, og tok toget siden de hadde fått “business class”. Bestilte over telefon, og spurte om de hadde stikkontakt – det visste ikke han som solgte billetten. Business class viste seg å være gratis pulverkaffe og gode, men møkkete seter. Og ingen stikkontakt. Men batteriet holdt neste helt til Göteborg. Og neste gang tar jeg flyet – ikke så mye fordi togreisen er så mye dårligere, men jeg orker ikke å forholde meg til selskaper og ansatte som er så likegyldige med jobben sin og kundene sine.