Best i test?

For noen dager siden skrev Eirik Newth om noen fall­gruver du bør vite om i for­bindelse med digital­kamera og anbefalte artikkelen Walter Mossberg har skrevet om mega­piksel­myten. Jeg støtter anbefalingen om å lese artikkelen, selv om jeg ikke er helt enig i alt som står der. Enkelte utsagn har jeg faktisk litt problemer med å tolke og forklare.

… smaller pixels carry less color information …

Fullt så enkelt er det ikke, men de er helt riktig at det ikke er uproblematisk å få høyere opp­løsning fra bilde­sensorer uten å øke størrelsen på sensoren. Et av problemene er at sensoren fanger opp mer støy med flere piksler. Dette går ikke bare ut over farge­gjen­givelsen, det gir dårlig kontrast. Et annet problem med at de små sensorene får høyere opp­løsning er at de krever til­svarende høyere kvalitet på optikken. Figuren under viser for­holdet mellom bilde­flaten på en god, gammel 35 mm film og to vanlige størrelser på sensorene i moderne digitale kompakt­kameraer.

35 mm film (36 x 24 mm)
1/1,8″ sensor (7,18 x 5,32 mm)
1/2,7″ sensor (5,27 x 3,96 mm)

Vær også oppmerksom på at det finnes flere forskjellige typer sensorer som kan ha ganske forskjellige egen­skaper. Vanligvis er ikke et måle­punkt på en sensor det samme som en piksel i bildet, og det utføres en god del bilde­behandling før data som leses ut fra bilde­sensoren blir til et ferdig bilde. Dermed har også program­varen i de for­skjellige kamera­modellene stor inn­flytelse på bilde­kvaliteten.

Mossberg skriver at digital zoom er en illusjon. Det kan nok stemme, men da under­slår han at foto­grafiske bilder i ut­gangs­punktet er en illusjon. Når beregningene gjøres direkte på dataene som leses ut fra bilde­sensoren kan resultatet bli mye bedre enn om du forsøker å gjøre det samme med det ferdige bildet i et bilde­behandlings­program. For­siktig bruk av digital zoom kan faktisk være helt ok, men jeg legger vekt på ordet forsiktig.

Fordi fotografier er en form for illusjon kan det i mange tilfeller være like greit å for­holde seg til tester hvor det er de ferdige bildene som bedømmes. Dagbladet har nettopp publisert en slik test. Også dette er tester som må leses med en viss skepsis. Presisjons­nivået i tabloid nytte­journalistikk er ikke all­tid på topp.

I tillegg har vi lagt vekt på skjermen. Det er jo skjermen du tar bilde med på digitale kameraer.

Det var nytt for meg. Ok, språklig pirk til side. Skjermen på et digital­kamera er ofte veldig nyttig, men det er begrenset hvor stor hjelp slike skjermer gir når du skal vurdere kvaliteten på bildene. For min egen del er det viktigst om det er mulig å vri på skjermen. Den neste tingen jeg ser etter er om jeg kan zoome inn på detaljer når jeg ser på bilder jeg har tatt. Hvor stor skjermen er spiller liten rolle, men i mot­setning til Dagbladets test fore­trekker jeg faktisk liten skjerm.

Den største mangelen ved testen i Dagbladet er at det ikke kommer fram hva slags motiver som det er testet på. Noen digital­kameraer har begrenset bruks­område. Et kamera kan for eksempel være utmerket til bilder i godt dags­lys samtidig som det er ubrukelige innen­dørs. Noen ganger kan spesielle lys­forhold gi problemer for automatikken i ellers gode kamera­modeller. Dagbladets test for­teller meg ingen­ting om slike for­hold.

Et bedre eksempel på en kameratest er denne testen i akam.no hvor test­motivene er godt beskrevet og bildene fra hvert kamera er lagt ut slik at du kan gjøre deg opp din egen mening. For min egen del tar jeg gjerne en tur innom nett­steder som går enda mer i teknisk detalj. Et eksempel er DPReview. Se f.eks. denne siden fra testen av Canon Ixus 40 og til­svarende side for testen av HP PhotoSmart R707.