Jeffrey Rosen har skrevet en artikkel til ettertanke i magasinet til New York Times. Rosen mener at blogger bidrar til å endre grensen mellom det offentlige og det private. Han trekker en historisk linje tilbake til den viktige artikkelen de amerikanske juristene Warren og Brandeis skrev i 1890 om retten til privatlivets fred.
There are as many different kinds of blogs as there are human impulses — sex blogs, dating blogs, political blogs, technology blogs and music blogs. But 70 to 80 percent are varieties of personal journals. […] And the favorite topic of personal bloggers is sex.
Nå er det mye mer innen elektroniske medier enn bloggene som medvirker til at grensen mellom det private og det offentlige endres, men blogger har en særskilt posisjon fordi de gjerne er skrevet i første person. Det er du selv som flytter grensene, og ikke en eller annen redaksjon. Selvsagt finnes det blogger som fokuserer på andres privatliv og sprer sladder, men det er heldigvis ikke disse som dominerer bloggosfæren.
Et annet viktig spørsmål er grensen mellom å blogge anonymt og som et identifiserbart individ. Jill Walker var nylig innom den diskusjonen. Det viktigste spørsmålet er antagelig: Går det an å være litt anonym? Det går nok an å være uinteressant og det stikk motsatte av kjendis, men jeg tror at å være litt anonym på Internettet faller i samme kategori som å si at noen er litt gravid.
Det er nok mulig å skape et psevdonym samtidig som man bevarer sin virkelige identitet som en hemmelighet som færrest mulig kjenner. Det krever at alle de som vet noe klarer å holde på hemmeligheten, og det kan utvikle seg til å være en risikosport.
Rosen kommer også inn på blogger som omtaler andre, noe som gjerne faller i kategorien sladder. En kombinasjon som skiller seg ut er anonyme sladreblogger. Et interessant spørsmål å stille alle som leser blogger er om du har endret oppførsel eller blitt mer forsiktig med hva du sier fordi du vet eller tror at folk rundt deg blogger?
Now that I know that students may be reporting my after-class comments without my knowledge, I’m more likely to be circumspect in private conversations.
I MIT Technology Review skriver Simson Garfinkel at han ikke har endrer oppførsel. For min egen del tror jeg ikke bloggene påvirker meg mer enn Usenet News og andre elektroniske fora jeg har deltatt i gjennom et par tiår. På den annen side har jeg vært heldig og opplevd en gradvis endring mot en digital offentlighet. Det er noe helt annet for dem som starter sin digitale hverdag nå.
