Dagbladet skriver i dag om hva slags utdanning du bør velge hvis du vil ha jobb i framtida. Foranledningen er at søknadstallene til høgskoler og universiteter offentliggjort, og det er naturlig nok en viss bekymring fordi det er liten interesse for de fagområdene det er størst behov for. Det er ingeniører og sykepleiere det er etterspørsel etter i arbeidslivet, men søkningen til disse studiene går tilbake mens flere og flere ønsker å studere journalistikk og historie. Paul Chaffey i Abelia sier det er et faresignal vi må ta på alvor.
I følge Chaffey er vi dårlige til å motivere unge til å ta realfag, og foreslår noen motiverende tiltak. Det er enkle og greie forslag, men det er likevel noe som skurrer. Hva slags utdanning skal for eksempel til for å bli administrerende direktør i NHOs avdeling for kunnskapsbedrifter? Chaffey studerte statsvitenskap og historie.
Selv om Chaffey sikkert er godt kvalifisert til jobben han har så gir han unektelig et inntrykk av å kaste stein i glasshus. Tiltak for å motivere flere til å søke realfagutdanning er velkomne, men det er fare for at det blir for knapper og glansbilder å regne dersom ikke denne realfagutdanningen også synliggjøres, både i toppen av samfunnet og ikke minst i toppen av norske teknologibedrifter.
For en del år siden arbeidet jeg med et par prosjekter som medførte en del kontakt med tyske teknologibedrifter. Ved en anledning skulle jeg holde en presentasjon for tyske direktører, og før vi dro til Tyskland var min norske sjef svært nervøs for at jeg ikke skulle klare å presentere teknologien vår på en så enkel og lite teknisk måte at direktørene kunne forstå hva jeg snakket om. Han var nervøs med god grunn ettersom jeg ikke tok nevneverdig hensyn til det sikkert velmente rådet, men jeg ble raskt tilgitt. Samtlige direktører som kom på hadde høyere teknisk utdanning, og det var bare én av dem som ikke hadde en doktorgrad. Tenk om det hadde vært mer vanlig med «dr. direktør» i norske kunnskapsbedrifter.
Jeg er ikke særlig imponert over forslaget til Chaffey om å gi studenter som velger realfag i videregående skal få flere poeng. Det er godt mulig at det vil få flere til å velge realfag på videregående, og det er bare en fordel om vi får flere journalister med realfagsbakgrunn. Om dette tiltaket alene fører til at det blir populært å velge realfag også i høyere utdanning tviler jeg på.
OK med doktorgrad i Tyskland, men vær klar over at en tysk doktorgrad, såvidt jeg vet, krever en kortere utdannelse enn her hjemme eller i USA. Derfor så mange doktorer.
Men hva gjelder teknisk kunnskap, er jeg helt enig med deg.
Det stemmer at et Promotionsstudium på en del (hvor stor andel vet jeg ikke) universiteter har kortere minimum varighet enn normert studietid for tilsvarende grad Norge, men betyr det dermed at lista av den grunn ligger lavere hva kvalitet angår? Om jeg ikke husker helt feil så var det også sider ved de norske kravene til doktorander som kunne oppfattes som svært så liberale.
Det utsagnet har antagelg gyldighet i flere land.
Kravene til en doktorgrad i USA dersom man tar med hele bredden av godkjente universiteter vet jeg faktisk ikke så mye om.
En av mine britiske professorer gjorde slike diskusjoner svært korte ved å påpeke at graden din er ikke mer verd enn navnet på universitetet du har fått den fra.