Teori og praksis

Dagbladet skriver i dag om hva slags utdanning du bør velge hvis du vil ha jobb i framtida. For­an­ledningen er at søknads­tallene til høg­skoler og universiteter offentlig­gjort, og det er naturlig nok en viss bekymring fordi det er liten interesse for de fag­om­rådene det er størst behov for. Det er ingeniører og syke­pleiere det er etter­spørsel etter i arbeids­livet, men søkningen til disse studiene går tilbake mens flere og flere ønsker å studere journalistikk og historie. Paul Chaffey i Abelia sier det er et fare­signal vi må ta på alvor.

I følge Chaffey er vi dårlige til å motivere unge til å ta realfag, og foreslår noen motiverende til­tak. Det er enkle og greie for­slag, men det er like­vel noe som skurrer. Hva slags utdanning skal for eksempel til for å bli administrerende direktør i NHOs avdeling for kunn­skaps­bedrifter? Chaffey studerte stats­viten­skap og historie.

Selv om Chaffey sikkert er godt kvalifisert til jobben han har så gir han unektelig et inn­trykk av å kaste stein i glass­hus. Tiltak for å motivere flere til å søke real­fag­ut­danning er velkomne, men det er fare for at det blir for knapper og glans­bilder å regne dersom ikke denne real­fag­ut­danningen også synlig­gjøres, både i toppen av samfunnet og ikke minst i toppen av norske teknologi­bedrifter.

For en del år siden arbeidet jeg med et par prosjekter som medførte en del kontakt med tyske teknologi­bedrifter. Ved en anledning skulle jeg holde en presentasjon for tyske direktører, og før vi dro til Tyskland var min norske sjef svært nervøs for at jeg ikke skulle klare å presentere teknologien vår på en så enkel og lite teknisk måte at direktørene kunne forstå hva jeg snakket om. Han var nervøs med god grunn ettersom jeg ikke tok nevne­verdig hensyn til det sikkert vel­mente rådet, men jeg ble raskt tilgitt. Samtlige direktører som kom på hadde høyere teknisk utdanning, og det var bare én av dem som ikke hadde en doktorgrad. Tenk om det hadde vært mer vanlig med «dr. direktør» i norske kunn­skaps­bedrifter.

Jeg er ikke særlig imponert over forslaget til Chaffey om å gi studenter som velger realfag i videre­gående skal få flere poeng. Det er godt mulig at det vil få flere til å velge realfag på videre­gående, og det er bare en fordel om vi får flere journalister med real­fags­bak­grunn. Om dette til­taket alene fører til at det blir populært å velge real­fag også i høyere utdanning tviler jeg på.

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 svar til Teori og praksis

  1. Espen sier:

    OK med doktorgrad i Tyskland, men vær klar over at en tysk doktorgrad, såvidt jeg vet, krever en kortere utdannelse enn her hjemme eller i USA. Derfor så mange doktorer.
    Men hva gjelder teknisk kunnskap, er jeg helt enig med deg.

  2. Håkon sier:

    Det stemmer at et Promotionsstudium på en del (hvor stor andel vet jeg ikke) universiteter har kortere minimum varighet enn normert studietid for tilsvarende grad Norge, men betyr det dermed at lista av den grunn ligger lavere hva kvalitet angår? Om jeg ikke husker helt feil så var det også sider ved de norske kravene til doktorander som kunne oppfattes som svært så liberale.
    Kravene til en doktorgrad i USA dersom man tar med hele bredden av godkjente universiteter vet jeg faktisk ikke så mye om.
    En av mine britiske professorer gjorde slike diskusjoner svært korte ved å påpeke at graden din er ikke mer verd enn navnet på universitetet du har fått den fra. :-) Det utsagnet har antagelg gyldighet i flere land.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s