Forskning.no har intervjuet Torill Elvira Mortensen om den bloggende forsker. Hun har min fulle støtte i synet på hvordan blogging hjelper tankeprosessen, men i motsetning til journalisten som har intervjuet henne vil jeg nok legge mer vekt på verdien av skape nettverk enn det som havnet i ingressen. Å legge inn notater på søkbar form i en datamaskin har mange forskere gjort ganske lenge nå.
Fra min tid som forsker har jeg også et litt mer nyansert forhold til hva jeg kan publisere og når jeg kan publisere det. Jeg har også brukt Internettet og Usenet til faglig diskusjon lenge før webbens og bloggenes tid. Det som bloggteknologien har bidratt med at det jeg skriver blir liggende på en tjenermaskin jeg har en viss kontroll over. Det er blitt enkelt å organisere og søke i både det jeg har publisert og utkast jeg ikke har lagt ut, og å legge til og rette opp lenker til andres artikler etter hvert. Det er å skape en kollektiv hjerne på nett.
Det er også et svært viktig argument som må fram i diskusjonen om at noen kan stjele andre forskeres idéer. Den som publiserer sine idéer på et tidlig tidspunkt har også skaffet seg en dokumentasjon. Nå er ikke idéer i seg selv verd så mye, men forslag til løsninger eller anvendelser, og refleksjoner eller observasjoner kan selvsagt ha en verdi. En viktig del av forskningsarbeid er å stille de rette spørsmålene, selv om det som regel er svarene som får mest oppmerksomhet.
Som Jill Walker har sagt tidligere: Alle forskere bør skrive weblogg .
Jeg tror også at blogging har en annen terskel når det gjelder å legge ut en artikkel eller kommentar enn det som var vanlig i en del faglige diskusjonsgrupper på nettet. Jeg vet at enkelte av mine lesere kun følger enkelte kategorier, og den dagen jeg før tid og lyst til å skrive om noe helt annet så kan jeg starte en ny blogg ved siden av denne. En annen løsning er å starte en gruppeblogg. Da har nettverket tatt noen skritt mot å bli et samarbeid. Da er det ikke bare hjernen som er på nett.