Aftenposten har omtalt Jørn Bue Olsens doktorgradsarbeid og oppsummerer med at nesten alle bedriftslederne Bue Olsen hadde intervjuet uttalte at etikk er viktig, men tidspunktet er feil. Med andre ord er ikke etikk særlig høyt prioritert. Særlig ille var dotcom-kulturen.
Jeg vet ikke om det er bedre eller verre i andre bransjer, men jeg har en mistanke om at en av utfordringene er at mange enten kvier seg for å endre på den eksisterende kultur på arbeidsplassen, eller rett og slett ikke følger opp prosessen. Det er fristende å trekke fram min nåværende arbeidsgiver, staten. I fjor høst kom det etiske retningslinjer for statstjenesten som på mitt eget arbeidssted ble presentert på et allmøte og delt ut som trykksak på glanset papir i alle posthyller. Forutsetningen var at hver enkelt virksomhet med utgangspunkt i retningslinjene skulle videreutvikle og styrke den etiske bevisstheten blant de ansatte. Så gikk det over ett år uten at jeg hørte noe mer om den saken.
Dessverre er det nok slik at i alt for mange organisasjoner må det skje en hendelse med konsekvens av et visst omfang før en endringsprosess som går inn under overflaten blir startet. Det er synd, for med slike hendelser hører det gjerne til at virksomheten får noen riper på overflaten. I tillegg fører en uryddig etikk ofte til en del slitasje på innsiden av organisasjonen. Det er ikke alle medarbeidere som har teflonbelegg på samvittigheten. Uansett, det er ingen grunn til at det må gå dårligere før man gjør endringer for å bli bedre.
