Iskwew diskuterer hva som er like viktig som viktig som mat, drikke og søvn. Utgangspunktet er noe Ole Fyrand har skrevet i Kvinner & Klær, uten at jeg har lest denne artikkelen. Uansett, Iskwew nevner ordet sex, og dermed dreier veldig mange av kommentarene seg om hvorvidt sex er like viktig som mat, drikke og søvn. Ikke uventet blir Abraham Maslow nevnt.
Påstanden er at sex ikke er like viktig som mat, drikke og søvn. Problemet oppstår når Maslows behovspyramide blir nevnt. Dersom man ikke refererer til en sammenligning av Maslows behovspyramide og Galtung/Wirak-modellen som er laget for skoleungdom, men går til Maslow selv så nevner han faktisk sex som et av de fysiologiske behov. Dog med et visst forbehold, og det dreier seg om seksuell aktivitet og ikke den seksuelle intimitet som vi setter i forbindelse med kjærlighet.
Nå kan det selvsagt diskuteres hvor god Maslows modell egentlig er, og jeg har ikke tenkt å bestride Iskwews påstand om at du ikke dør av å ikke ha sex.
Diskusjonen fikk meg til å tenke på noen foredrag jeg har holdt om oppmerksomhetsøkonomien. Jeg bruker dette begrepet fordi oppmerksomhet er en meget begrenset ressurs i dagens mediesamfunn. En teori i den sammenhengen er at det som får størst oppmerksomhet, eller de største overskiftene, er det som er på det laveste nivået i Maslows behovspyramide. Først og størst er sex, sult og bedervet mat. Deretter kommer krig og sykdom. Dét kan jo være en forklaring, at massemediene er like avhengig av sex for å overleve som vi er av mat, drikke og søvn.
Det Fyrand snakket om var berøring, ikke sex. Det skulle jeg ha skrevet, uten at jeg tror det hadde ført til at kommentarene ikke hadde dreid seg om sex.
Ok, det ga bedre bakgrunn for egne meninger. Jeg har hørt Fyrand holde foredrag om berøring. Når det gjelder Maslow så nevner også han berøring som et fysioloigisk behov, men så går han også så langt som å trekke fram dette at enkelte mennesker kan ta seg en røyk for å stille sulten. På den annen side, har du råd til røyk så har du sikkert råd til mat.
Og det jeg reagerer på er at det skal gjøres så himla stort. Klart det er et fysiologisk behov, men folk på enecelle overlever jo. De sulter i hjel uten mat.
Ett enkeltmenneske kan nok overleve ute sex, men menneskeheten varer ikke lenge.
Der har du et meget godt poeng Annikin.
Når jeg skriver dette er jeg sulten og jeg klør på nesa. Jeg kommer til å klø meg før jeg fikser mat.
Jeg tror det er viktig å understreke at Maslows modell er bedre egnet til å forklare motivasjon for våre handlinger enn den er noen overlevelsesstrategi for enkeltindividet eller menneskeheten.
Maslow satte vel egentlig ikke opp behovene i et hierarki selv heller. Det ble gjort etterfølgende på basis av tekstene.
man dør verken av mangel på berøring/sex eller mangel på søvn. Man får redusert livskvalitet, mangel på berøring kan føre til psykiske problemer og mangel på søvn kan føre til hjerteproblemer, men man dør ikke av det. Derfor vil jeg påstå at verken søvn eller berøring er like viktig som mat og drikke.