Folk og røvere

Det er sørgelig mange eksempler på hvordan forskjellige kriser og uønskede hendelser i næringsliv, organisasjoner og forvaltning ikke skal håndteres. Idrettsforbundet ser ut til å ha klart å gjøre det meste feil. Først avsløres det internt at idrettspresidenten har forfalsket en e-post knyttet til en avgjørelse om millionutbetaling. Idrettsstyret kaster presidenten, men forsøker å holde den egentlige årsaken skjult. Deretter vraker valgkomiteen hele styret, unntatt fungerende president, men forsøker å overbevise oss om at dette ikke har noen sammenheng med e-postsaken. Alt dette fra en organisasjon som representerer 12.000 idrettslag med til sammen to millioner medlemmer.

Når det har gått så langt så kan man like gjerne spørre om vi kan stole på denne gjengen i det hele tatt.

Hele episoden minner meg dessverre på enkelte ting jeg har opplevd i næringslivet. Jeg har vært med på å avsløre uregelmessigheter som er såpass grove at det kan stilles spørsmål om det er snakk om straffbare forhold. Slike saker skal håndteres svært forsiktig, men det blir litt underlig når utfallet blir at det skal legges så tett lokk på saken at det stilles spørsmål om lojaliteten til dem som avslørte forholdet. Jeg antar at det kan virke som en enkel løsning på vanskelige situasjoner å late som de uønskede hendelsene ikke har skjedd og håpe på at det går over. Folk glemmer jo så fort uansett, så hvorfor uroe dem i mellomtiden?

Saken i idrettsforbundet er et trist eksempel på hvordan alle parter kan oppføre seg så galt og motstridende meldinger kommer så tett at man kan lure på om det er mulig å ha tillit til noen i den nåværende ledelsen. Håndteringen gjør det fristende å si at det er aldri så galt at det ikke kan bli verre. Måtte noen lære av dette.