IQ-debatten, igjen

Tidligere denne uken meldte NRK at norske lærere mindre intelligente enn før. Ukens nyhetsoppsummering i P2 fulgte opp med et utsagn om at Jens Stoltenberg burde helst ha vært IQ-testet før han ble statsminister. Innslagets tittel var: Mensa-leder vil IQ-teste statsministeren, og et annet utsagn fra samme Mensa-leder var at: absolutt alle som skal få en jobb, bør IQ-testes.

Lytt gjerne til opptaket av innslaget for å få med hva som faktisk ble sagt i innslaget. Jeg har bare tenkt å ta tak i de allerede nevnte hovedpunkter.

Først om testing av statsministere. Nå er ikke dette en jobb man søker på, men et resultat av en politisk prosess. Partiene velger tillitsmenn og nominerer kandidater til stortingsvalg, og deretter velger folket. Det er en politisk seleksjonsprosess, og det er vårt demokratiske system. Vi satser på at de som blir valgt er smarte nok. Det kan kanskje være et spennende tankeeksperiment om enkelte partier vil bruke tester for å finne de best egnede kandidatene til å representere partiets politikk på stortinget, og deretter brukte kandidatenes IQ som argumenter i valgkampen.

Et viktig spørsmål å stille om dette tankeeksperimentet er om det er politikeren med høyest IQ som vil være den beste statsministeren, eller om vi foretrekker å holde på demokratiet og ta sjansen på at den som ender opp som statsminister har høy nok IQ til å skjøtte vervet på en god måte.

Også når det gjelder vanlig arbeid kan vi legge et tilsvarende prinsipp til grunn. For enhver jobb bør man ha tilstrekkelig høy intelligens, men for høy intelligens kan også være uheldig. Bør alle arbeidstagere testes? Ja, det kan være en god idé, men testen kan være tilpasset det arbeidet en stilling omfatter. Om for en del typer arbeid er behovet for formell testing svært begrenset.

Dette gjelder også læreryrket. Ettesom kunnskapsøkonomien har vokst fram er det flere alternativer å velge mellom for de med høyere IQ enn gjennomsnittet enn for noen tiår siden. Flere alternativer gir høyere lønn og kanskje høyere sosial status enn lærer. Dette er selvsagt en trist utvikling for lærerstanden, men det er ingen grunn til å slå alarm så lenge dagens lærere er smarte nok til å gjøre jobben godt og effektivt. Og ønsker vi som demokrati at vårt eget samfunn skal ha smartere lærere så er løsningen ganske enkelt å gjøre de grep som øker statusen til læreryrket. Så vil det bli større interesse for lærerutdanning og lærerjobber. Vanskeligere er det ikke.

En annen ting er at det selvsagt ikke er IQ alene som bør avgjøre hvem som er best kvalifisert for en jobb. Utdanning teller, selvsagt, og i noen stillinger er personlige egenskaper ganske viktige. Først når det meste annet er likt kan det gi mening å vektlegge IQ ut over tilstrekkelig nivå. Det er langt mer nøytralt en det folk kaller intuisjon eller magefølelse, og som i praksis kan resultere i ubevisst diskriminering.

Dette innlegget ble publisert i Samfunn. Bokmerk permalenken.

2 svar til IQ-debatten, igjen

  1. Nei, det er ikke bare når alt annet er likt at IQ er viktig – det kommer an på hva som er likt. Intelligens spiller en større rolle enn hva det er vanlig å tro, og høy IQ-skår kan kompensere for mye annet.

    Hvis man IQ-tester politikerne, vil det bety mer demokrati og mer åpenhet, fordi vi vet mer om hvor sannsynlig det er at de forskjellige politikerne vil klare å gjennomføre politikken sin.

    Jeg er ikke bare interessert i at våre folkevalgte klarer å gjøre jobben – jeg vil vite hvem som mest sannsynlig gjør den best.

    Som alle andre saker som ikke er politisk gjennomførbare er jeg ikke interessert i å gjøre mer for dette enn å sutre litt en gang i blant.

    • Håkon sier:

      Ok, det er mulig at alt annet er litt drøyt, men kandidater må først og fremst ha formelle kvalifikasjoner i orden. Slike kvalifikasjoner utgjør også en skala, og demonstrerer til en viss grad hva kandidaten har fått ut av IQen sin på det relevante fagfeltet. Deretter kommer erfaring, hvor kandidaten har hatt anledning til å demonstrere hva hun eller han er god for.

      Dog, når enkelte begynner å støtte seg til intuisjon, magefølelse eller rett og slett hvor godt en liker den enkelte kandidat er det all grunn til å støtte seg til nøytrale indikatorer som IQ i stedet. Og, IQ blir langt mer vesentlig dersom en rekrutterer for en karrièrestige hvor kandidatens utviklingpotensiale er en viktig faktor.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s