Gener, fornuft og fordommer

Skal friske folk genteste seg? Med ujevne mellomrom kommer det en diskusjon om gener og for den saks skyld DNA. Hvilken nytte kan i ha av slike opplysninger? Kan den skade oss, og kan den misbrukes?

For å ta det siste spørsmålet først så er svaret ja, ettersom det i mange tilfeller er snakk om helserelaterte opplysninger som helt klart er den del av den private sfære. Men langt fra alle slike opplysninger er helserelaterte. Er formålet studier av historie eller slektskap er det i de aller fleste tilfeller helt unødvendig bry seg med de genene som kan bære helserelatert informasjon.

Kan vi selv ta skade av opplysninger om oss selv? Egentlig ikke, men dersom vi ikke er i stand til å forstå opplysningene og feiltolker dem så kan dette få negative følger. Og det finnes selvsagt opplysninger vi antagelig kan klare oss uten selv om vi ikke feiltolker dem.

Likevel, det er mange slags helserelaterte opplysninger som rett og slett kan gi bedre livskvalitet. Sammenhengen mellom gener og sykdom, helse eller evner er slett ikke enkel. Den er heller ikke upåvirkelig av miljø. Genene styrer flere komplekse kjemiske fabrikker i kroppene våre, og både kroppene våre og de kjemiske fabrikkene påvirkes av miljøet – som i sin tur påvirkes av både medisiner og kosthold.

I dag kan genetikk fortelle oss noe om risiko for å få forskjellige sykdommer, men også hvilke medisiner som vil ha god effekt og hvilke medisiner som kan ha uønskede bivirkninger. Og en gentest kan kanskje være et godt supplement til allergitester eller for å diagnostisere forskjellige typer intoleranse. Ulempen er en gentest kan teste veldig mye på en gang. Det er en Pandoras eske, og fristelsen for å få mer informasjon enn det vi kan forholde oss til kan bli stor. For noen av oss kan det nok være hensiktsmessig at det kun er kvalifisert helsepersonell som får vurdere gentestene. For andre er det nokså uproblematisk.

Gentesting av barn for å finne ut hvem som er best egnet til enkelte former for idrett eller kanskje enkelte yrkesvalg? Det er neppe noen god idé. Det dreier seg om en enkelt faktor av svært mange som vil påvirke hver enkelt av oss i forskjellig retning. Og framskritt og utvikling springer like gjerne ut fra dem som forsøker å nå sine mål mot alle odds som det kan komme fra dem som har alle forutsetninger for å gjøre det de gjør.

Gentesting omfatter også slike opplysninger som stort sett bare forteller om slektskap til andre mennesker. Noe av dette er såpass fjern slekt at det forteller oss lite personlig, men kan bidra til å belyse menneskehetens historie og hvordan folkegrupper har flyttet på seg over tusenvis av år. Det er verdifull kunnskap, og det er kunnskap som ikke skader noen. Om du ikke har fordommer, myter og vrangforestillinger du ønsker å bevare da. Likevel, denne typen gentesting kan også avsløre at vi har andre genetiske foreldre, eller forfedre, enn vi trodde. Det kan være informasjon noen helst vil være foruten, men da kan vi enten la være å delta i forskningsprosjekter eller la være å be om innsyn i være egne prøveresultater.

Dermed kan jeg ikke se noe galt i at friske folk gentester seg, men det finnes gode og ikke fullt så smarte måter å bruke resultatene på.

About these ads
Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s