Blogg-baluba

Posted on 25. mai 2010 by

Nei, jeg har ikke tenkt å legge meg opp i diskusjonen om lesertall to tenåringer har startet. Det som kan være verd et par ord er noen begreper i grenselandet mellom blogger spesielt og sosiale medier generelt. Isolert sett er en blogg kun et publiseringsformat for web. Det er mulig å variere grafisk lay-out og til en viss grad strukturen for å navigere mellom artikler og temaer, men poenget er at det skal være enkelt å publisere tekst, bilder og video.

Et helt annet spørsmål er hvor bloggen din er plassert på nettet. veldig mange blogger er samlet i bloggportaler hvor de bruker samme programvare og tekniske utstyr. Et eksempel på en slik portal er blogg.no& som i praksis knytter flere tusen bloggere sammen i ett miljø. Forsiden viser hvilke innlegg som har mest aktive diskusjoner, de nyeste innleggene og hvilke blogger som er mest lest. Dette blir et lite sosialt nettverk i seg selv, og det bidrar til å gi den enkelte bruker en del besøkende på bloggen sin. Dersom en blogger bytter tilbyder og flytter bloggen sin med seg så kan det medføre at en mister litt trafikk.

Når en bloggportal blir så stor som blogg.no så blir brukerne og brukernes trivsel den vikltigste egenskapen. Det er ikke programvaren som har størst verdi, det er brukerne. Tilleggsfunksjoner som gjør at brukerne trives og at de blir værende er svært viktige.

En tjeneste som Facebook er i en stor grad definert av antall brukere. Om noen plagierer programvaren og setter opp en tilnærmet identisk tjeneste så hjelper det ikke så mye dersom tjenesten ikke får minst like mange brukere. Når Majoran Vivekananthan foreslår i Morgenbladet at «den norske staten bør vurdere å lansere en lignende tjeneste som Facebook» glemmer han at denne tjenesten er så godt som verdiløs uten mange brukere. Det er smartere å lære seg å bruke et sosialt medie som Facebook enn å tro at en kan omdefinere begrepene og lage sin egen tjeneste på en-to-tre.

Blogger kan altså settes i system slik at de til sammen danner ett miljø og fungerer som et sosialt medie. Tar du en enkelt blogg ut av dette systemet kan det hende du mister mye trafikk som kom til bloggen din da den var en del av miljøet.

Publisert i Blogging | Legg igjen en kommentar

Sosial byggekunst

Posted on 3. april 2010 by

Folket har mistet regjeringens tillit og må arbeide dobbelt så hardt for å gjenvinne den. Ville det ikke være enklere om regjeringen oppløste folket og valgte et nytt?

Utsagnet over er fritt gjengitt etter Berthold Brecht og er en spissformulering som bør få oss til å reflektere over i hvor stor grad staten skal få anledning til å forme folket. Dette er ikke noe som bare totalitære regimer driver med. Også i demokratiske land som Norge brukes både lovverk, skole og for den saks skyld holdningskampanjer fra myndighetene for å endre våre normer.

Det engelske begrepet Social Engineering kan brukes i to betydninger. Den ene er det som på norsk kalles sosial manipulering som egentlig bare er en pen måte å omtale svindel og bedrag på. Den andre betydningen av social engineering har jeg ikke funnet noe norsk begrep for, men jeg velger å kalle det sosial byggekunst. (Svenskene kaller det sosial ingenjörskonst.) Om noen kjenner et etablert norsk begrep eller har et bedre forslag er det bare å legge det inn i kommentarfeltet.

Målsetningen er å bygge et bedre samfunn. Noe gjøres het synlig og eksplisitt ved forbud eller påbud. Noe internaliseres som normer vi opplever som våre egne. Dette er noe som gjerne kalles sosialisering og hvor både myndigheter, massemedier, interesseorganisasjoner og andre grupper kan påvirke oss. Med sosial byggekunst menes altså en planlagt og styrt prosess som bruker sosialisering og sosial kontroll, i tillegg til lover og regler, for å forme folket.

Et eksempel på bruk av lover for å endre normer er at myndighetene har kriminalisert kjøp av seksuelle tjenester. Dette er et normativt lovforbud, men det følger nok normer flertallet av folket allerede har.

Et annet eksempel på en side ved det norske samfunnet hvor sosial byggekunst kan brukes er det å skape bedre likestilling mellom kjønnene. Temaet er nokså aktuelt gjennom fjernsynsserien Hjernevask (se også hjernevask-bloggen) som NRK har produsert. Serien handler egentlig om forskning og vitenskap, men det kommer klart fram at en del av forskerne og prosjektene søker å finne forskjellige virkemidler for å dempe de tradisjonelle kjønnsrollene. Fordommer skal brytes ned og gamle normer skal erstattes med nye.

Forskning kan altså ha som målsetning å finne metoder og virkemidler for å endre samfunnet, og ikke bare studere noe for å lære mer. Dette er verken nytt eller noe som foregåri det skjulte, men det er viktig å huske på dette forholdet når en skal diskutere både akademisk forskning og en fjernsynsserie som kalles Hjernevask.

[oppdatert 4. april 2010]

Publisert i Samfunn | Legg igjen en kommentar

Doble systemer, forenklede forklaringer

Posted on 2. april 2010 by

Driftsavbruddet i jernbanens mobilnett GSM-R mandag 29. mars har nok startet en del diskusjoner om begreper som sikkerhet, pålitelighet, robusthet og redundans. Digi.no forteller at tog-nødnettet har ingen redundans, men forteller i samme artikkel at den viktige serveren hvor feilen oppsto består av doble systemer. I Aftenposten kan vi lese at her skulle det normalt ha vært en reserveløsning, men den fungerte ikke. Teknisk ukeblad kan fortelle at systemet gjøres sikrere ved at Jernbaneverket dobbeltsikrer dobbeltsikringen. Dette kan virke forvirrende og vanskelig. Det er et eget fagområde som er såpass stort at du kan studere det både som teknolog og som samfunnsviter.

Wikipedia er i skrivende stund litt svak på begrepet redundans. For såpass store og komplekse system som GSM-R er det nødvendig å dele opp beskrivelsen i flere nivåer og redundans kan bygges inn på både komponentnivå og på delsystemnivå. Utsagn som "det er bygget redundans inn i systemet" sier egentlig ikke noe mer enn at noen har tenkt på denne typen sikkerhet, men ikke noe om hvilken grad av sikkerhet det er snakk om. Selv om det er bygget noe redundans inn i et system kan det ofte bygges mer redundans inn i systemet.

Systemet GSM-R er igjen et delsystem av det systemet som kan kalles jernbanenettet i Norge. Det er dette hvordan dette siste systemet er konstruert som kan fortelle oss noe om konsekvensene av et avbrudd i GSM-R.

Uansett, det norske GSM-R-nettet var bygget med redundans i noen deler av systemet. Nå forsøker man å gjøre det sikrere med mer redundans. Ulempen er at mer redundans gjerne fører til høyere kompleksitet, som i sin tur bidrar med nye måter systemet kan feile på.

At én skarve teknisk feil kan slå ut samtlige tog i landet er uvirkelig, surrealistisk og utålelig. Slik lyder dommen fra politikere, kunder og sikkerhetseksperter.

Tønsberg blad spissformulerer kritikken i sitatet over, men jeg stusser litt over at avisen har fått med seg sikkerhetseksperter på dette utsagnet. Det er helt i tråd med teorien om systemulykker (eller normal accident theory) at en liten tue kan velte særdeles store lass. Løfter om at dette aldri skal skje igjen er vanligvis ensbetydende med å love litt for mye.

Var en feil som denne helt usannsynlig og uventet? Dessverre er det nokså lett å svare på dette spørsmålet. GSM-R er i prinsippet et mobilnett bygget med teknologi som er noenlunde lik den som brukes i de offentlige GSM-nettene. GSM-R har mer avansert funksjonalitet, og dermed kan vi anta at systemet er litt mer komplekst. Uansett, i løpet av de årene det norske GSM-R-nettet har vært i drift har det vært landsdekkende feil i et av de offentlige mobilnettene mer enn en gang. Dette bør tilsi at landsdekkende feil ikke er helt usannsynlige, og side slike feil har forekommet i Norge er det vanskelig å argumentere for at dette er en utenkelig situasjon.

Om noen har lyst til å utdanne seg, eller etterutdanne seg, på dette fagfeltet er det gode muligheter til å lære mer både på NTNU og ved Universitetet i Stavanger.

Publisert i Økonomi, Samfunn, Sikkerhet, Teknologi | 2 kommentarer

Nettbriller

Posted on 10. mars 2010 by

Bloggen Marias Metode har skrevet ned noen netterkjennelser på strømpelesten. Det er en god idé å reflektere litt over hvilke forventninger vi har og hvilke bilder vi danner oss av alle de forskjellige mennesker vi møter på nettet. 5. juli 1993 trykket The New Yorker en tegning med bildeteksten On the Internet,nobody knows you're a dog. Dette ble et ordspråk som illustrerte mange spørsmål om identitet på Internettet. Og har du startet en diskusjon om identitet følger temaet relasjoner helt naturlig. Identitet og relasjoner er sentrale begrep for å definere sosiale medier.

I årenes løp har jeg hatt flere omganger med å studere forskjellige former for nettsamfunn i forbindelse med arbeidet mitt, og jeg deltatt i noen nettsamfunn bare for å dyrke en hobby eller interesse. Nettet byr på alt fra akademiske studiegrupper til interessegrupper for dem som eier en spesiell type båt, bil, sykkel eller hva nå enn vi fyller livene våre med.

Den mest interessante egenskapen alle disse nettsamfunnene har er at det første vi møter hverandre med er ord og idéer. Kjønn, hvordan du ser ut, kler deg og beveger deg kommer i andre rekke eller kanskje enda lenger i bakgrunnen. Enkelte nettsamfunn har en svært visuell form, men da formidler deltagerne gjerne hvordan de ønsker å framstå. Jeg har opplevd at en aktiv og tilsynelatende oppegående deltager i et nettsamfunn har vist seg å være sengeliggende pleiepasient i virkeligheten. Det var en sterk opplevelse, men viste hvor inkluderende nettsamfunn kunne fungere.

Min erfaring er at den sosiale isen som blir brutt mellom deltagerne på et nettsamfunn i mange tilfeller gir et positivt bidrag når to eller flere møtes i det virkelige liv. Det betyr ikke at alle blir venner og alt er fryd og gammen, men det gir oss en alternativ måte å bygge det sosiale nettverk som er viktig for de fleste av oss.

Sosiale medier har vist seg å være mest effektive når nettverkene våre omfatter mennesker vi også har vanlig kontakt med i det virkelige liv. Ikke alle behøver å møtt hverandre personlig, men som venner av venner, eller bekjente av bekjente er det ofte noen du kjenner som kan gå god for noen du ikke har møtt. Nettsamfunn hvor alle kjenner hverandre kun ved elektronisk kontakt kan derimot være litt skremmende eller gi usikkerhet. Om ingen vet at du er en hund, så vet du heller ikke om en av de andre er en ulv.

Likevel, det er de positive egenskapene ved nettsamfunn som dominerer i sosiale medier.

Publisert i Blogging, Kultur, Samfunn | 1 kommentar

Den internasjonale kvinnedagen

Posted on 8. mars 2010 by

Den internasjonale kvinnedagen er 100 år i dag, og idéen om en kvinnedager er litt eldre. Det betyr at den er et begrep, om enn med noe varierende innhold, for noe sånt som fire generasjoner. For noen er den en kampdag, for andre en god dag å oppsummere status for likestilling og like rettigheter mellom to kjønn. Det er en god anledning til å diskutere likestilling og kjønnsroller.

Jeg tilhører den siste gruppen. Det er mulig at det er fordi jeg er mann, men jeg velger å tro at det er fordi jeg er vokst opp i et miljø hvor likestilling er en selvfølge. Da en av mine oldefedre døde overtok oldemor ledelsen av hans virksomheter samtidig som hun sørget for at barna hennes fikk høyere utdanning. På en eller annen måte fant hun tid til å drive med politikk også. En av mine bestemødre var laget av samme materialet, og da er det vel ikke noen overraskelse at min mor har høyere utdanning, har jobbet i lederstilling og har vært aktiv som politiker.

De som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittet glad i båtliv. Mye skyldes en båtglad far, men det var mor som lærte oss barna å lese kart og bruke kompass, både i fjellet og på sjøen, som holdt oss i aktivitet med navigasjon og sjøveisregler på lengre båtturer i en ganske liten båt, og som lærte oss grunnleggende meteorologi. Flaks for oss, men egentlig skulle det ikke mer til enn en mor som hadde vært med i speider'n.

En rask opptelling i flokken av kusiner, fettere og søsken viser at det er ganske jevn fordeling mellom kjønnene både når det gjelder utdanning, og hvem som har prøvd seg som gründere eller i lederjobb. Det burde tilsi at teorien fra tidligere generasjoner sånn noenlunde har latt seg omsette i praksis også i min generasjon. Vi fikk i det minste starte livet med et brukbart sett med holdninger og romslig frihet til å utvikle disse videre. Det er opp til oss selv å definere gode roller og skape god balanse i vår private sfære, og det avhenger av interesser, evner og politisk engasjement og farge om den enkelte av oss har noe å bidra med når det gjelder å endre samfunnet og verden for øvrig.

Det er i hovedsak holdninger som må endres, men holdninger er ikke det letteste å endre. En ting er å endre sine egne, men å endre andres holdninger krever både gode overtalelsesevner i konkurranse med andre som vil påvirke verden rundt seg i tillegg til at en tydelig viser at man lever som man prediker. De holdninger som gjelder kjønnsroller i hjemmet er nok de som er vanskeligst for utenforstående endre, og det samme gjelder de holdninger som kan knyttes til vold i hjemmet. Her ligger en av de største utfordringene til å skape et likestilt samfunn.

For tiden viser NRK serien Hjernevask som i det minste skaper mye debatt. Om debatten er god eller mest støy har jeg ikke tenkt å mene noe om her, men det er interessant å se om programskaperne har etterlatt seg noen spor av fordommer i dette programmet. Det mener jeg de har. Når de sier «ingeniør» er det i en betydning av ordet som er gammelmodig. I dag er bredden av arbeid en kan gjøre som ingeniør langt større enn for en generasjon siden. Mange arbeidsplasser har et såpass tverrfaglig og fleksibelt miljø at det antagelig er bedre å si teknolog enn ingeniør. Andre ganger er ingeniørtitlene beskyttet og arbeidet svært spesialisert, som f.eks. bioingeniør. Når Hjernevask tar turen innom en helseinstitusjon og kun besøker lunsjrommet på en sengepost har programmet på seg skylapper.

Det er en stor utfordring å gi lærere, studie- og yrkesveiledere, og for den saks skyld foreldre bedre informasjon om utdanning og yrker i dag. 20 år gammel kunnskap er gjerne gått ut på dato. Og, det er fortsatt viktig å lete opp myter og stereotyper som har med kjønnsroller å gjøre. En utfordring på årets kvinnedag kan være å gå løs på Wikipedia for å lete opp og endre bildebruk og teksteksempler som reflekterer et utdatert syn på kjønnsroller.

Uansett, gratulerer med hundreårsdagen.

Publisert i Blogging, Samfunn | 2 kommentarer

Plakater og andre påfunn

Posted on 18. februar 2010 by

Diskusjonen om bloggplakaten fortsetter, og det er et såpass interessant tema at jeg kremter til med en kommentar igjen. Da bloggplakaten ble lansert hadde Thomas Moen en henvisning til Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund og Forbrukerombudet. Det påvirker folks oppfatning av plakaten og arbeidet med å lansere den, men det var påfallende stille fra Kokkvold og Forbrukerombudet. Anne Viken tok en telefon og spurte Kokkvold og Presseforbundet. De stiller seg ikke bak «Bloggplakaten» til Moen og Charania.

En del av diskusjonen har hengt seg opp i sjangerbetegnelsen rosablogger, og Christina Agnæss har kommentert både sjangernavn og behovet for en bloggerguide i bloggen til Sermo Consulting. Hun setter sjangerbetegnelsene på spissen ved å dele bloggere i to grupper: rosabloggere og ordentligbloggere. Med den begrepsbruken antyder hun at rosabloggerne ikke er ordentlige. Det blir bare feil og det er en avsporing av diskusjonen. Jeg tror det kan lønne seg å argumentere saklig, og kanskje passe på å flagge at Sermo har, eller nylig har hatt, et samarbeid med Thomas Moen. Hva sjangeren rosablogg egentlig er for noe kan det hende det er flere som har meninger om, men den diskusjonen får vi ta ved en annen anledning.

Anne Viken har også skrevet en god argumentasjon for ikke å bruke ordet plakat om den foreslåtte bloggplakaten. En oppdatert versjon omtales fremdeles som Bloggplakaten, men den har fått en ny undertekst:

Dette er råd og veiledning for bloggere, blogglesere og annonsører forhold til blogger med kommersielle budskap.

Dette gir en pekepinn om hvem teksten er rettet mot, men begrepet «kommersielt budskap» er ikke noe godt ordvalg. Det dreier seg vel rett og slett om bloggere som mottar penger, gaver eller lignende for tekst eller reklame på bloggen sin.

Bloggplakaten er foreslått av personer med tilknytning til såkalt gratis bloggetjenester. Dette er tjenester som vanligvis får inntekter ved å selge annonseplass på brukernes sider. Dersom brukerne selv ønsker å få reklameinntekter fra slike blogger så kommer dette i konflikt med forretningsmodellen til blogghotellet. Tjenesten blogg.no tillater på visse vilkår at brukere selger annonseplass (se avsnittet med tittel "innhold"). Jeg kan ikke finne noen avtalevilkår på nettstedet til iPublish.no, dessverre.

Trenger vi veiledere for bloggere?

Det kan godt være det er en god idé, men det bør i så fall være veiledning rettet mot bloggere og ikke lesere eller annonsører. En veiledning i form av en blogg-etikette som etablerer en norm for god folkeskikk kan høres forlokkende ut, men når det skal favne mange sjangere og aldersgrupper så kan det bli vanskelig å få konsensus for noe mer enn generelle selvfølgeligheter. Noe som kanskje er mer nyttig er en helt nøytral veileder til lover og regler. En slik veileder bør også peke på hvem som kanskje kan bistå dersom du trenger hjelp – og da tenker jeg ikke på hva en «bloggermanager» kan tilby av tjenester.

Annonsører har det liten hensikt at noen i bloggmiljøet lager veiledere for. Annonsører er profesjonelle aktører som først og fremst skal forholde seg til lover og forskrifter, og de har interesseorganisasjoner som tar opp spørsmål som for eksempel sin egen bransjes etiske normer. Når det gjelder avtaler mellom annonsører og bloggere er det også rimelig å la annonsøren få et større ansvar for at det formelle er i orden. Annonsøren er som regel en profesjonell og erfaren part i forhold til en blogger.

Mange bloggere er under 18 år, og dette reiser noen veldig viktige problemstillinger. Ett spørsmål er annonseplassene et blogghotell selger når bloggeren er et barn. Ett annet og kanskje enda viktigere spørsmål er hvilke problemstillinger som dukker opp når et barn selv selger annonseplass i sin egen blogg, eller selger produktomtale i teksten. Dette er spørsmål som Forbrukerombudet og Barneombudet bør ta tak i, og det er mer nærliggende å spørre om eksisterende lover og forskrifter er tilstrekkelig gode for et marked hvor barn selger annonseplass. Markedsføringslovens kapittel fire er i høyeste grad relevant, men er dette bra nok for tilfeller en annonsør kjøper annonseplass eller produktomtale av et barn?

For annonsører er populære bloggere veldig interessante, og særlig unge bloggere. Jeg tror det kan være nyttig å reflektere litt over markedsføringsbransjens relativt nære historie. For ikke så lenge siden var en av de trendy og moderne tjenestene en annonsør kunne kjøpe tilgang til trendsettere i ungdomsmiljøet. Ett større selskap hadde ansatt speidere i forskjellige byer. Disse som hadde til oppgave å identifisere ungdom som var trendsettere. Trendsetterne fikk tilbud om rabatt, produktgaver og VIP-invitasjoner til arrangementer. Trendsetterne selv var kke nødvendigvis klar over hvorfor de var så «heldige».

Med sosiale medier som blogger, Facebook, Twitter og lignende kan reklamebransjen bruke informasjon som besøkstall, antall kommentarer, antall venner eller følgere og lignende opplysninger når de skal identifisere dagens «trendsettere». Bloggere med høye besøkstall er på sin side i større grad klar over sin rolle og kan stille krav. Verden endrer seg, men i bunn og grunn er spillet det samme gamle. Jeg vil påstå at markedsførere, annonsører, reklamebyråer og for den saks skyld bloggermanagere trenger sine etikkplakater i større grad enn bloggerne.

Publisert i Blogging, Lov & Nett | 5 kommentarer

Plakatblogging

Posted on 16. februar 2010 by

NRK har i dag omtale av bloggplakaten som er laget av Thomas Moen og Rafiq Charania. Jeg vil tro at det er flere enn meg som lurer litt på hva slags initiativ dette er, men etter alt å dømme er det et høyst privat initiativ. Kanskje ikke helt privat heller, for både Moen og Charania har kommersielle interesser i blogging. Jeg ikke hatt tid til å granske alle nettmedier i dag, men ut over at Thomas Moen selv skriver noe om hva Forbrukerombudet og generalsekretæren i Norsk presseforbund mener så har jeg ikke registrert at noen av disse har uttalt seg direkte.

Min vurdering er at plakaten er laget ut fra et smalt og litt sært syn på hva blogging er for noe. Det meste er nok kun relevant for rosabloggere. Deler av teksten kan kanskje brukes som veiledning eller brukervilkår for et blogghotell. Svært lite er representativt for problemstillinger og utfordringer som gjelder blogging og sosiale medier generelt.

Dette skal være bloggernes regler. Ikke forbrukerombudets eller våre regler[…]

Først og fremst er det en stor misforståelse å snakke om regler. Myndighetene kan lage regler som gjelder oss alle. En forening kan lage regler for sine medlemmer. Flere aktører kan gå sammen om en bransjenorm. En virksomhet som tilbyr blogghotell kan lage regler for sine brukere. Jeg kan lage regler for bruk av kommentarfeltet i min egen blogg. Eksperter på blogging og sosial medier må gjerne ha meninger og komme med gode råd.

I praksis er en blogg et teknisk publiseringsformat som kan brukes på forskjellige måter. Vi har andre forventninger til en rosablogg med annonser og produktomtaler enn vi har til for eksempel såpekasseblogger som driver med mikropolitikk og kun annonserer for egne meninger.

Det er på ingen måte ett felles norsk bloggemiljø. I bruk av sosiale medier dannes det gjerne mindre grupper som etablerer sine normer. Det som er akseptabelt i min nærmeste omgangskrets på nette er kanskje ikke akseptabelt i din daglige omgangkrets.

Det er fornuftig at Forbrukerombudet bidrar til klare og gode regler for reklame på nettet, at Datatilsynet bidrar til at vi alle tar hensyn til personvern når vi publiserer ting på nettet, og det er hensiktsmessig om de forskjellige regelverkene som er relevante samles på ett sted slik at det blir lettere for alle å få oversikt. Å lage flere regler enn de vi allerede har er et helt annet spørsmål, og om vi trenger noen slike må de være langt bedre enn den bloggplakaten Moen og Charania har foreslått.

Publisert i Blogging | 2 kommentarer